14. april 2018

Snøen er så og si borte! 
Det er virkelig vår og varmegradene kommer sakte med sikkert! Det var +16,1ºC ute når jeg var på stedet i halv 7 tiden!



I dag møtte jeg to nye skapninger som vi også kjenner godt til.
Den første var maur, mulig svart jordmaur/sukkermaur.

Den andre skapningen som var ute på tur var en flue, usikker på slaget.
Den var ikke redd for livet og lot meg studere den nøye.

 

Dato/Klokkeslett Temperatur Observasjoner
28/10 - 12.53 +13 ºC Bladene skifter farge til brun, gul, oransje.
20/11 - 15.13 +1,8ºC Alle bladene har falt av..
3/4     - 15.50 +4,5ºC Det begynner å minke på snømengden ute.
6/4     - 12tia +8ºC Grønt, friskt gress i nærheten
10/4   - 15.00  +9,3ºC Sneglehus, meitemark 
14/4   - 18.30 +16,1ºC Maur, flue

 

 

 

 

10. april 2018

I dag gjorde jeg noen nye funn på naturstedet mitt! Det var veldig spennende!
Klokken var rundt 15.00 når jeg var der og det var opp mot 9,3 ºC ute, veldig deilig.
Når jeg var der var det enda litt snø på jordene rundt, men snøen har forsvunnet rundt treet. 

Etter ett kort søk på Google så jeg at yr.no hadde lagt ut en forklaring på hvorfor snøen smelter fortere rundt trestammen enn på bakken rundt, og her er forklaringen:
Solstrålene vender tilbake!
Grunnen til at snøen smelter raskere rundt trestammen, er at snøen reflekterer (kaster tilbake) mer kortbølget stråling fra sola enn det trestammen gjør. Jo lysere overflate, dess mer refleksjon av lys.

Snøen absorberer 10 % av solstrålingen. Og trestammen absorberer så mye som 80 % av solstrålingen.

Derfor blir treet mer oppvarmet enn snøen. Varmen fra trestammen vil stråle ut til omgivelsene nær treet, og snøen rundt vil etter hvert smelte.


Først blir det en grop av mindre snø nær treet, og senere blir det helt bart. Snøsmeltingen skjer raskere dersom det i tillegg er lyng og småbusker under treet. Snø som allerede har begynt å smelte absorberer mer solstråling enn nysnø, og smelter dermed raskere.
Hentet fra: http://www.yr.no/artikkel/hvorfor-smelter-snoen-rundt-treet_-1.12237342

Det hadde smeltet ganske mye denne dagen og det var nå veldig gjørmete og vått rundt treet.

 

Da jeg begynte å grave litt dukket det opp en kjent skapning! Meitemarken!
Meitemarken er vår viktigste jordforbereder. Meitemarken hører til leddormene, de er delt opp i segmenter som vi ser som ringer på utsiden. 
Vi kan dele opp marken i 3 deler, hvor to av delene er like, bortsett fra den første tredjedelen. Der finner vi kjønnsorganene og fem par enkle hjerter fordelt på hvert sitt ledd. (Langholm, 2017, s 130)
Jeg husker godt at jeg og flere av barna i gata eksperimenterte med å dele markene i 2, for å se at de fremdeles sprella. 
Men det viser seg at meitemarkene tilslutt dør, da det trolig går infeksjon i såret tilslutt. 
Meitemarkenes farge fungerer som en beskyttelse mot solens UV-stråler og som kamuflasje. 
Måten den beveger seg på er ved at ringmusklene trekker seg sammen og gjør den lang og tynn, mens lengdemusklene gjør den kort og tykk. 
Vet hvert ledd har den fire børster som fungerer som anker, som gjør at den kan dra seg fremover. 
Markene har ikke øyne, men har lys- og trykkfølsomme celler som gjør at den kan bevege seg målbevisst i jorda. 
Meitemarkene spiser hovedsaklig døde plantematerialer som er vannholdig og sterkt nedbrutt av mikroorganismer. (Langholm, 2017, s 130-131)
Litteratur som er brukt:
Langholm, G. (Red.). (2017). Forskerfrøboka. Oslo: Fagbokforlaget.

Her er en video av en meitemark jeg fant rett ved stammen på naturstedet mitt:

video:video-1523894223

 Jeg fant også et sneglehus, men usikker på om det var noen hjemme.



Tabell sålangt over dato/kl, temperatur og ulike observasjoner

Dato/Klokkeslett Temperatur Observasjoner
28/10 - 12.53 +13 ºC Bladene skifter farge til brun, gul, oransje.
20/11 - 15.13 +1,8ºC Alle bladene har falt av..
3/4     - 15.50 +4,5ºC Det begynner å minke på snømengden ute.
6/4     - 12tia +8ºC Grønt, friskt gress i nærheten
10/4   - 15.00  +9,3ºC Sneglehus, meitemark 

 

 

6. april 2018

Det går mot vår!
Klokka var rundt 12 når jeg var der, været var fint, sola skinte og snøen begynner å forsvinne!
Vi var oppe i hele 8+ grader.

Her er noen av mine vårtegn! Jeg fant grønt gress!

3. april 2018

Klokka var 15.50 når jeg var der.
På grunn av mye snø har det vært vanskelig å komme til i vinter, derfor er det ingen bilder fra januar, februar og mars.
Temperaturen er på vei opp igjen etter en lang og kald vinter og det var 4,5+ grader celsius ute, det nærmer seg vår!

 

20. november 2017

Klokka var 15.13 når jeg var der.
Temperaturen synker og det var 1,8+ grader celsius ute og bladene på treet har falt av.
Alt rundt begynner og miste farge og visne bort.

28. oktober 2017

28. oktober 2017, kl 12.53 var jeg første gang på naturstedet. 
Det var 13 grader celsius ute og bladene på treet har begynt å skifte farge fra grønne til gule og brune.

Mitt Natursted!

Her er mitt natursted!
Naturstedet er i Sandefjord (den gule prikken er stedet).
Kun en liten gåtur fra huset mitt som jeg ofte går med hundene mine.

Oppgaven lyder som følger:
Velg ditt natursted. Observer naturstedet gjennom skoleåret. 
Hva skjer med naturstedet gjennom de ulike sesongene? Bruk observasjon som teknikk. Tegn, noter, fotografer, mål om nødvendig.
Se, lytt, kjenn og noter ned endringer i plante, dyreliv, temperatur eller annet du mener er viktig for ditt utvalgte natursted.
Våren vil gi endringer fortløpende, men også høst, vinter, etter-sommer er viktige å få med seg.

Oppgaven kan skrives i rapport form eller som en hjemmeside. (Hvor jeg valgte blogg som det letteste alternativet) 

Observasjonene skal være med jevne mellomrom. Du skal observere naturstedet ditt på en naturvitenskapelig måte. Med dette menes at hvis du for eksempel velger å beskrive trærne på området ditt, skal de beskrives hver gang du er ute på stedet. Eller eksempelvis, hvis du måler temperatur, skal dette gjøres hver gang du er ute og observerer stedet. Hvor ofte du skal observere velger du selv. Naturstedet skal velges umiddelbart. Hva du skal observere der også.